mandag 12. mars 2012

Life is good


Siden sist har jeg hatt to fine uker. Første uka var sammen med familien. Vi hadde en (litt for) innholdsrik uke hvor jeg prøvde å vise mest mulig av Kenya på kortest mulig tid. Jeg tror de dro hjem med veldig mange inntrykk og opplevelser de sent vil glemme, men for meg var det utrolig fint å bare være sammen med dem igjen. Ja, jeg har savnet de litt, tross alt.

Her sitter vi rundt frokostbordet første dagen og spiser glutenfritt brød! Dette er altså (f.v.) pappa, Sarah, Knut, Gunstein, Ragnhild og mamma.

Første dagen innebar også besøk på elefantbarnehjem og giraffe sanctuary 

og Karen Blixen museum.

Dagen etter dro vi for å hilse på barna i Mathare. Hvitingene ble fort populære :) 

Var fint å være tilbake i dagsenteret og henge med ungene der.

Så tok vi en tur gjennom slummen. Ho i rosa er Nish, ei venninne fra Mathare.

Pappa tok bilder av søte unger.

Denne dagen, som dagen før (og etter), spiste vi etiopisk mat, som forøvrig (ikke overraskende) er helt utrolig godt.

Og så kasta vi litt frisbee med Leroy og Shalom.

Neste dag dro vi hit til Kabianga. Her besøkte vi mine Kenyanske foreldre, baba og mama Kitur. Vi ble bydd på en flott afrikansk middagsselskap, noe jeg tror var en sterk opplevelse for familien min.

Mamma og mamma ble fort gode venner når de oppdaget at begge var døvelærere. 
Neste post på programmet var safari i Masai Mara. Ikke verst å se en gepard på fire meters hold!
Elefantpappa..

Vi besøkte også en Masailandsby. Her danser de hoppedansen.

Giraffmamma..

Og en Leopard i et pølsetre! Det var kult.

Uka endte i den store finalen: Afrikansk bryllup. Her er jeg, Ola, Nams (kontaktpersonen), Ruth (bruden hans), Elisabeth og Ragnhild.

Den andre uka var tilbake i Kabianga. Det føles som jeg har kommet inn i sluttfasen på oppholdet, og det har jeg jo og, så jeg prøver å nyte hver dag som går til det fulle. Og det er ikke vanskelig. Oppholdet i Kabianga har til nå gitt meg utrolig mange bra opplevelser, en masse lærdom om lagsarbeid, et annet perspektiv på Kenya, et lavt krav til komfort, mange gode samtaler, større forståelse av Kenyanere, litt større selvinnsikt, mer kjennskap til bibelen og Gud og sist men ikke minst utrolig mange gode venner. Jeg kommer alltid til å se tilbake på tiden her som en fantastisk avslappet og bekymringsløs tid. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ble sent akkurat hit. Livet er herlig!

Her er noen bilder fra en dag jeg bestemte meg for å ta en tur i nærområde her.


Turen gikk gjennom teåkrene.

"Hey, Mzungu! Pick a pickture of me!" Det er i hvert fall lett å komme i samtale med folk her. Kan det være hudfargen? Eller kameraet?

Dette er forøvrig husene til teplukkerne. De bor i stusslige kår med en stusselig lønn. De får 6 shilling (41,5 øre) per kg teblader de plukker. En gjennomsnittlig dag regnes det at man plukker 35 kg. Det gir 14,5 kr. Men nå er det tørke, noe det forøvrig har vært veldig lenge (det skulle vært regntid nå), og det er ikke sikkert man plukker mer enn tre kg. Å få sendt barna på skole, i tillegg til å skulle fø dem, blir dermed en utfordring. Og da er skjebnen for de fleste barna her på teplantasjen bestemt: skomaker bli ved din lest. Jeg vet ikke hvor stor grad av frihet disse menneskene har. Jeg må innrømme at tankene mine trekker paralleller til slaveri...

Men smile kan de :)

Og hele familien samles når bildet skal tas. Synd jeg ikke får skrevet det ut og gitt det til dem. 
Jeg møtte noen karer som tok meg med til en tradisjonell "grøtstue." Her selger de alkoholholdig grøt som folk kan komme og ta i godt selskap når de har lite å gjøre, som i tørketiden. 

Her er dama med grøten.

Og sånn sitter de og koser seg i skyggen, med barna på fanget, mens de nipper til grøten sin. Det var visst ikke så ofte det kom mzunguer til stua, langt mindre kristne sådanne, så når jeg skulle gå spurte karene om jeg kunne fortelle dem om Jesus. Jaja, sprøtt land :)

Slektstreff på teplantasjen.

Da jeg kom tilbake til universitetet møtte jeg en kar som gikk rundt med pil og bue (!). Jeg fikk lov å prøve.

Jeg stikker forresten til Mt. Kenya på onsdag. Ring meg på +254728816171 på formiddagen på lørdag, så snakkes vi på nesten 5000 meters høyde. Det er forresten sikkert ikke dekning. Men prøv allikevel, eller ring en annen dag da vel :)

1 kommentar:

  1. Så gøy å sjå fra besøket ditt, Anki og Nere og søsken med kjærester. Håpe dei fikk flotte og tankevekkande kontrastopplevelser!
    Det blir nok til refleksjon å ha alle disse erfaringene som bakgrunnsteppe når du/dere skal igang med studier i Trondheim til høsten.......


    Randi, mor til andre Åsmund (Arusha)

    SvarSlett