Kabianga - en kopp te te' te' mæ, takk

Nå har jeg flytta til Kericho, nærmere bestemt Kabianga. Her kan du se det på kart.
Jeg satte noen punkter du kan navigere etter.
D er leiligheten vår, men bildet ble tatt før bygningen kom opp.
C er universitet jeg jobber i (sør for veien), men bildet ble tatt før universitetet ble bygd.
B er nærmeste by, og Kenyas tesentrum. Hvis du ser rundt vil du oppdage enorme menger teplantasejer. Men te er gødt, så det tåler vi.
A er punktet skolen vi jobbet i før jul ligger. (I Nairobi)

Så nå vet du hvor jeg er hen i verden.

Som du skjønner er oppholdet mitt i Kenya todelt. Før jul var vi i Nairobi og jobbet i en skole i Mathare, nå har vi fire i teamet flyttet hver for oss sammen med en kenyansk ettåring i Focus til forskjellige universiteter for å drive lagsarbeid. Jeg skal altså jobbe med Christian Union'er, spesielt den her i Kabianga, men vi skal også rundt på andre universiteter i omegn. Oppgaven min i det hele er litt usikker ennå, men jeg skal være med å arrangere, delta og følge opp det som skjer i CU'ene her.

Jeg ankom Kabianga på torsdag og forelsket meg i plassen med en gang. Omgivelsene her er fantastiske; åssider grønne av trær og teplanter bølger seg bortover i det uendelige, og under en (for tiden) knallblå himmel utgjør det en herlig kontrast til Nairobis travle, støvet og bråkete gater. Her kan jeg like meg!

Dette er det ene av de to rommene våre, og mannen til venstre heter Ferdinand Ponga og er min team mate de neste tre månedene. Han er en veldig bra fyr

Dette er det andre rommet vårt: Soverommet

Jeg klarte faktisk ikke få et godt bilde av landskapet her, men det er i hvert fall grønt.

Legg merke til personene på hver side av bussen

...

Borte. Det er MYE støv her. (Pga tørkeperiode)

Igjen et dårlig bilde, men jeg prøver å vise hvordan det ser ut når man presser tolv (!) personer inn i en vanlig stasjonsvogn. (Fire foran (en deler med sjåføren), fire bak og fire helt bak i bagasjerommet.

Dette er min nye pappa og hans hus i bakgrunnen.

Her er jeg og Ponga, nei ikke i bryllup eller konfirmasjon, men etter en vanlig søndagsgudstjeneste

Og til slutt et bilde til av Ponga. Ja, han er en godgutt.

Tilværelsen her ser ut til å bli passelig avslappet og jeg ser derfor virkelig fram til nesten tre måneder med lagsarbeid blant studenter på min egen alder (og opp). Jeg har troa på at det blir utfordrende, lærerikt og utrustende og at jeg får prøve meg litt utenfor komfortsonen, noe jeg har veldig godt av. Jeg er allerede gira på å drive lagsarbeid når jeg kommer hjem igjen og ser på dette som en unik mulighet til å opparbeide meg nyttig erfaring og inspirasjon som jeg kan ta med hjem igjen.