Tre uker av gårde

Da har vi vært i Kenya i tre uker. Her er tre inntrykk som er verdt å nevne fra disse ukene.

Det første som må nevnes er religiøsiteten. Kenya er ikke et sekularisert land som Norge. Dette merkes over alt. På alle bussene og matatuene (minibussene) står det skrevet, med store bokstaver, et eller annet religiøst. Det kan være alt fra bibelvers til utsagn som "It's not my will, it's Gods will" (Et utsagn som kan forklare hvorfor matatuer tror de i praksis er hevet over alt som heter moral). Du trenger ikke høre lenge på radio før det kommer gospelmusikk, og det er kirker over alt. Og kirkene er STORE (dvs mange medlemmer). Og høylytte.

I et kjempetelt som fungerer som kirkehus, stappfullt av
folk en søndag formiddag.

En hvilken som helst gudstjeneste i Kenya er en ganske annen opplevelse enn det man opplever i den norske kirke. Dansing og klapping til lovsang er obligatorisk. Deretter kommer den inderlige, lengtende lovsangen, med lukkede øyne, avbrutt av bønnestunder hvor en gjerne skal rope sine bønner og sin lovprisning så høyt en kan. Bønnen bygger seg opp mot et klimaks, gjerne ispedd litt tungetale (eller er det swahili?), før det tar seg ned igjen, og går over til en ny fase inderlig lovsang. Så kommer talen. I Kenya er det beste komplimentet en kan gi en tale "POWERFULL" Det sier sitt. Og konklusjonen skal gjerne ha en ekstra konklusjon. Eller fire. (Dette er vel å merke karikaturen av en kenyansk gudstjeneste. Alle er ikke sånn.) Men det er herlig. Og jeg tror vi har mye å lære av kenyanernes måte å tilbe på. Akkurat som de har mye å lære av oss. Det er kult å erfare ulike måter å møte Gud på.

En kø

Trafikken er også verdt å nevne. Trafikkregler er i Nairobi er bare noe folk har hørt om. Ingen forventer at en følger reglene. Dette er så innprentet i tankegangen at et fartsgrenseskilt ikke sjeldent er etterfulgt av et "slow down" skilt. Og fartsdumper finnes over alt. Også på motorveien. I Nairobi kan en 15 minutters tur ta tre timer. Det er kork hver eneste dag. Heldigvis har det bedret seg en del etter at de har begynt på den nye tolvfeltsveien, men man kan fortsatt havne i "jam" (et ikke upassende begrep om den røra som oppstår når 10000 kenyanere er like ivrige etter å kjøre forbi bilen foran seg, selv om køen står like bom stille der foran) når en minst venter det. Men det hele topper seg når det regner. Da kan du like sikkert som at sola står opp om morgenen vite at det blir kø. Hvorfor? Vi spurte.
"I don't know. Nobody knows. But we do know that when there is rain, there is jam."
Jaja. Det er jo ikke verre.

Noe annet som må nevnes er den kenyanske (afrikanske?) gjestfriheten. Det er vanskelig å bli stående alene hvis man er i en forsamling, selv om en ikke kjenner noen. En etter en vil kenyanere komme bort, hilse på deg, spør hvordan du har det, spør hvor du kommer fra, hvor lenge du har vært her, hvor lenge du skal bli, og det viktigste av alt: hvordan du liker Kenya.Og det er alltid like hyggelig. Det får en til å føle seg velkommen.

Ellers har vi møtt noen aper

Vi har feiret bursdagen til Nams med improvisert snickerskake

Vi har hilst på hyene 

Vi har spist "Mt. Kenya". Dvs. et berg med mat. Og mamma: Det er vanlig bordskikk i Kenya å forsyne seg kun en gang, og det er høflig å ta MASSE :)

Teacher Elisabeth

Vi har nå kommet i gang med arbeidet vårt i Mathare Worship Centre. Dette er hovedsaklig en skole, og vi er derfor hovedsaklig lærere. Men vi skal også hjelpe til i dagsenteret, der folk kan ha de minste ungene sine når de er på jobb, i kjøkkenet og i en ungdomsorganisasjon som heter LEPTA, litt etter hva vi har lyst til.
Vi merket fort store forskjeller i både skolesystemet og i hvordan man oppdrar barn her og i Norge. Jeg har inntrykket av at skolen er hva jeg ville kalt puggeskole. Elevene er veldig flinke, men om de faktisk får en forståelse for det de lærer, det er et annet spørsmål. Og lærerne kan bruke elevene nærmest som tjenere. I dagsenteret har noen av oss til og med opplevd å se små barn bli slått. Det er ikke så gøy. Men alt i alt er det veldig spennende arbeid.

Så det durer og går her i Kenya. Vi koser oss :)