Mt. Kenya

Bildeserie

Onsdag 14. mars klokka 7 sto jeg og Ola klare i turtøy for å gå Kenyas høyeste fjell. Vi skulle møte i Nairobi klokka 12 og dra derfra klokka 14. Vi kom klokka 12, og bare ti timer seinere satt vi i bilene på vei til fjells. Vi kom fra klokka 2 på natta.

Men like motiverte var vi da vi sto opp dagen etter for å begynne det som skulle bli en fantastisk naturopplevelse.

Turen var arrangert av et universitet (Daystar) som har utvekslingsstudenter i fra mange land. Vi ble derfor kjent med  Eric Sievert fra Minnesota (etterkommer av nordmenn) sammen med fire andre amerikanere, to sør-koreanere, noen fra Uganda og Nigeria og masse Kenyanere. Gøy!

Vi ble ledet av denne karen, Agatha Ettellerannet, en forøvrig meget bra kar.

Hvis du har fulgt med på kenyanske aviser i det siste ville du visst at det var skogbrann på Mt. Kenya akkurat når vi var der. Vi måtte derfor gå gjennom store områder av nedbrent buskas og puste inn røykfylt luft på veien. Men det gikk helt fint.

Hvis det ble for ille måtte vi hjelpe brannvesenet litt.

Ola er glad.

Ola, flammenes herre.

Nok av pauser hadde vi, det skal jeg ikke si noe på. Her er det god stemning på 4000 meters høyde.

På vei opp hadde vi en overnatting på 3000, og en på 4300. Her er vi framme på 4300 og megaklare for å erobre et fjell morgenen etter.

Dessverre gikk vi ikke på den høyeste toppen på Mt. Kenya (Batia Peak, eller noe), den krever nemlig teknisk klatring og en masse utstyr. Vi måtte nøye oss med Lenana Peak på 4985 moh.

Klokke 03.49 lørdag 17. mars står vi opp, klare for å se soloppgangen fra Lenana peak. Vi rakk ikke helt opp før soloppgang, men vi fikk se soloppgangen fra en rygg like under toppen. Det var fantastisk.

Disen begrenset utsikten, men gav en utrolig stilig effekt på landskapet rundt fjellet.

God stemning på toppen!

Dette bildet hadde sett bedre ut i svart-hvitt

Sånn.

Sjokolade på toppen, namnamnammmm... Takk til mamma for den.

Dette er Brant, et fjell og noen blomster.

Og så dro vi ned igjen. Konklusjon: En meget vellykket tur.

Bildeserie slutt.

Life is good

Siden sist har jeg hatt to fine uker. Første uka var sammen med familien. Vi hadde en (litt for) innholdsrik uke hvor jeg prøvde å vise mest mulig av Kenya på kortest mulig tid. Jeg tror de dro hjem med veldig mange inntrykk og opplevelser de sent vil glemme, men for meg var det utrolig fint å bare være sammen med dem igjen. Ja, jeg har savnet de litt, tross alt.

Her sitter vi rundt frokostbordet første dagen og spiser glutenfritt brød! Dette er altså (f.v.) pappa, Sarah, Knut, Gunstein, Ragnhild og mamma.

Første dagen innebar også besøk på elefantbarnehjem og giraffe sanctuary 

og Karen Blixen museum.

Dagen etter dro vi for å hilse på barna i Mathare. Hvitingene ble fort populære :) 

Var fint å være tilbake i dagsenteret og henge med ungene der.

Så tok vi en tur gjennom slummen. Ho i rosa er Nish, ei venninne fra Mathare.

Pappa tok bilder av søte unger.

Denne dagen, som dagen før (og etter), spiste vi etiopisk mat, som forøvrig (ikke overraskende) er helt utrolig godt.

Og så kasta vi litt frisbee med Leroy og Shalom.

Neste dag dro vi hit til Kabianga. Her besøkte vi mine Kenyanske foreldre, baba og mama Kitur. Vi ble bydd på en flott afrikansk middagsselskap, noe jeg tror var en sterk opplevelse for familien min.

Mamma og mamma ble fort gode venner når de oppdaget at begge var døvelærere. 

Neste post på programmet var safari i Masai Mara. Ikke verst å se en gepard på fire meters hold!

Elefantpappa..

Vi besøkte også en Masailandsby. Her danser de hoppedansen.

Giraffmamma..

Og en Leopard i et pølsetre! Det var kult.

Uka endte i den store finalen: Afrikansk bryllup. Her er jeg, Ola, Nams (kontaktpersonen), Ruth (bruden hans), Elisabeth og Ragnhild.

Den andre uka var tilbake i Kabianga. Det føles som jeg har kommet inn i sluttfasen på oppholdet, og det har jeg jo og, så jeg prøver å nyte hver dag som går til det fulle. Og det er ikke vanskelig. Oppholdet i Kabianga har til nå gitt meg utrolig mange bra opplevelser, en masse lærdom om lagsarbeid, et annet perspektiv på Kenya, et lavt krav til komfort, mange gode samtaler, større forståelse av Kenyanere, litt større selvinnsikt, mer kjennskap til bibelen og Gud og sist men ikke minst utrolig mange gode venner. Jeg kommer alltid til å se tilbake på tiden her som en fantastisk avslappet og bekymringsløs tid. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ble sent akkurat hit. Livet er herlig!

Her er noen bilder fra en dag jeg bestemte meg for å ta en tur i nærområde her.

Turen gikk gjennom teåkrene.

"Hey, Mzungu! Pick a pickture of me!" Det er i hvert fall lett å komme i samtale med folk her. Kan det være hudfargen? Eller kameraet?

Dette er forøvrig husene til teplukkerne. De bor i stusslige kår med en stusselig lønn. De får 6 shilling (41,5 øre) per kg teblader de plukker. En gjennomsnittlig dag regnes det at man plukker 35 kg. Det gir 14,5 kr. Men nå er det tørke, noe det forøvrig har vært veldig lenge (det skulle vært regntid nå), og det er ikke sikkert man plukker mer enn tre kg. Å få sendt barna på skole, i tillegg til å skulle fø dem, blir dermed en utfordring. Og da er skjebnen for de fleste barna her på teplantasjen bestemt: skomaker bli ved din lest. Jeg vet ikke hvor stor grad av frihet disse menneskene har. Jeg må innrømme at tankene mine trekker paralleller til slaveri...

Men smile kan de :)

Og hele familien samles når bildet skal tas. Synd jeg ikke får skrevet det ut og gitt det til dem. 

Jeg møtte noen karer som tok meg med til en tradisjonell "grøtstue." Her selger de alkoholholdig grøt som folk kan komme og ta i godt selskap når de har lite å gjøre, som i tørketiden. 

Her er dama med grøten.

Og sånn sitter de og koser seg i skyggen, med barna på fanget, mens de nipper til grøten sin. Det var visst ikke så ofte det kom mzunguer til stua, langt mindre kristne sådanne, så når jeg skulle gå spurte karene om jeg kunne fortelle dem om Jesus. Jaja, sprøtt land :)

Slektstreff på teplantasjen.

Da jeg kom tilbake til universitetet møtte jeg en kar som gikk rundt med pil og bue (!). Jeg fikk lov å prøve.

Jeg stikker forresten til Mt. Kenya på onsdag. Ring meg på +254728816171 på formiddagen på lørdag, så snakkes vi på nesten 5000 meters høyde. Det er forresten sikkert ikke dekning. Men prøv allikevel, eller ring en annen dag da vel :)

Oppdatering.

På mandag dro jeg og Ponga (teamkameraten min) fra Kabianga (der vi bor).
Vi dro til Nakuru for å besøke Ola og Keter.
Jeg hadde tre herlige dager stappet med gode samtaler, gåtur, film og mat.
Nå er jeg i Nairobi.
Jeg har ferie.
Til vanlig er programmet for en uke i Kabianga sånn:
                  Formiddag:     Ettermiddag: 
Mandag:     Ingenting.        Møte med nye troende.
Tirsdag:      Ingenting.        Møte med ledelsen i Christian Unionen.
Onsdag:      Ingenting.        Bibelgruppe.
Torsdag:     Ingenting.        Ingenting.
Fredag:       Ingenting.        Fredagsmøte i CU'en.
Lørdag:       BEST-P*.       Ingenting.
Søndag:      Gudstjeneste.   Ingenting.
(*BEST-P står for Bible Exposition Self Training Program)
Denne uka er programmet sånn:

                  Formiddag:     Ettermiddag: 
Lørdag:       Ingenting.        Hente mamma og pappa på flyplassen (I Nairobi).
Søgndag:     Hente Gunstein, Knut, Ragnhild og Sarah på flyplassen.
                                           Dra på Karen Blixen museum og giraffhjem.

Mandag:     Mathare.        Mathare.
Tirsdag:      ->Kericho      ->Kabianga                                 
Onsdag:      Tefabrikk.       Safari i Masai Mara.
Torsdag:     Safari i Masai Mara. Safari i Masai Mara.
Fredag:       Masai-landsby       ->Nairobi  
Lørdag:       Bryllup.            Flyplassen.

 Bilder:

Sånn ser det ut hjemme når strømmen har gått.

Kveldssol over teplantasje.

Gutt henter ved...

til dette huset? Sånne fine hytter bor lokalbefolkningen i Kabianga i.

Vi hadde en "retreat," en dag med teambuilding, bli-kjent-leker.

Dette er Ponga, min teamkamerat, ved avreise til Nakuru.

Dette er Keter, Olas teamkamerat, i huset deres.

Her er Ola, Laban og meg.

Keter og Ola

På torsdag besøkte vi et barnehjem i Nakuru. 

Ola i livlig diskusjon med ungene